Dagens miljøseier: Historisk løft for kunnskap om natur

Aldri før har vi visst så mye om norsk naturmangfold, og vi finner ut noe nytt nesten hver dag. De siste 6 årene har det vært gjennomført et formidabelt kunnskapsløft for natur.

Nå har jeg skrevet 18 artikler i serien rødgrønne miljøseire og har kun 2 dager til å publisere på. Akkurat nå ønsker jeg at det var 2 uker til med valgkamp, så jeg kunne fortsette å fortelle om rødgrønne miljøseire. Dagens miljøseier er egentlig mange seire, samlet til en kjempestor. Det er alle kunnskapsprosjektene om naturmangfold (overvåking og kartlegging) som er igangsatt, gjennomført og finansiert de siste 8 årene.

Dagens artikkel er derfor lengre enn vanlig.

IMG_1612

Lørdag før valget i 2005 hadde WWF denne dramatiske beskjeden i VG.

Naturindeksen

Dagen før valget i 2005 hadde WWF Norge et dobbelsides oppslag i VG. – Den norske naturen forsvinner, slo daværende generalsekretær i WWF Norge, Rasmus Hansson, fast. WWF hadde gjort noe norske myndigheter ikke hadde gjort, laget en førsteutgave av en naturindeks for Norge. WWF kritiserte miljømyndighetene for å i praksis å ha svært liten kunnskap om tilstanden i norsk natur. WWF ønsket at miljømyndighetene utviklet en naturindeks for Norge med indikatorer som kunne fortelle noe om hvordan tilstanden var i hovedøkosystemene. Daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide kommenterte på saken i NRK samme dag, og inntrykket var at her var det mye ugjort.

Jeg husker at jeg ringte daværende partileder Kristin Halvorsen og sa at WWF tenker helt riktig. Dette må vi få på plass hvis vi vinner valget. Det gjorde vi og i Soria Moria I, som ble skrevet samme måned står det at det skal lages en naturindeks for Norge.

IMG_1611

Budskapet nådde framsiden av VG.

I 2008 var pilotprosjektet for Trøndelag gjennomført, i statsbudsjettet for 2009 klarte vi å sette av 15 millioner kroner til prosjektet og i 2010 ble den første naturindeksen lansert.

Naturindeksen for Norge sier noe om tilstanden for naturmangfoldet i havet, kystvannet, ferskvann, fjell, åpent lavland, myr og skog. Naturindeksen viste at det er forskjeller på tilstanden i hovedøkosystemene våre. Mens tilstanden var best i  vannet og på fjellet, sto det dårligere til for naturmangfoldet i det åpne lavlandet (kulturlandskap) og i skog. Både i havet og i ferskvann hadde tilstanden i økosystemene forbedret seg de siste 30 år.

Naturindeks er ikke noe man gjør en1 gang. Nye naturindekser skal komme med 5 års mellomrom. For hver gang vi gjør øvelsen vil vi lære mer om menneskers påvirkning på natur og få grunnlag for å forvalte naturen bedre.

Naturindeksen: http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Naturindeks-for-Norge/

Foredraget mitt under lanseringen av naturindeksen: http://www.regjeringen.no/pages/14088159/sorensen_lansering_naturindeks_230910.pdf

lunde

Lundefuglen er en av sjøfuglene som blir ovvåket gjennom SEAPOP. Foto: Wikipedia Commons.

MAREANO OG SEAPOP

Som stortingsrepresentant i opposisjon i perioden 2001-2005 sto jeg på talerstolen og holdt innlegg om manglende kunnskap om natur- og miljøverdiene på  bunnen av Barentshavet.  Hovedbudskapet vårt var: ”Vi vet mer om overflaten på månen enn vi vet om livet på bunnen av Barentshavet.” Slik kunne vi ikke ha det. Stortinget visste lite om hva som fantes av verdier i havet da områdene først  ble åpnet for oljeleting.

Kartleggingsprosjektet MAREANO skulle rette på det. MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Det var mye spennende på bunnen av norske havområder. Verdens største dypvannskorallrev utenfor Lofoten, sjøanemoner, dramatiske landskap og en dansende blekksprut utenfor Moskenes.

Gjennom hardt politisk arbeid klarte vi å få ressurser nok til MAREANO. Hver gang oljeinteressene ville ha penger til å skyte seismikk fikk miljøinteressene penger til MAREANO og SEAPOP.

SEAPOP som er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler ble også startet i 2005. Programmet har gitt oss mye ny kunnskap om noen av de mest utsatte artene langs norskekysten, som er sjøfuglene. Både lomvi og lundefugl følges tett. Lundefuglen har flere steder langs kysten ikke fått fram unger på tre år.

Mareano: http://www.mareano.no

Dansende blekksprut: http://www.mareano.no/nyheter/nyheter_2013/dansende_blekksprut

Seapop: http://www.seapop.no/no/

humle

Artsprosjektet skal finne og beskrive alle artene i Norge.

Artsprosjektet

I Soria Moria I skrev vi at vi skulle stanse tapet av naturmangfold. Men hvordan kan dere klare det, når dere ikke engang vet hvor mange arter som finnes, innvendte noen kloke hoder. Svenskene hadde allerede tenkt på det samme og etablert et prosjekt som skulle finne alle artene i Sverige og beskrive dem. Høsten 2008 bestemte vi oss for å gjøre det samme, og artsdatabanken fikk oppdraget og 20 millioner kroner.

Etter fem år er det enda mye vi ikke vet, men vi vet at det finnes rundt 55 000 arter i Norge, og at så langt er vel 41 000 av disse funnet. For svært mange av artene har vi imidlertid mangelfull og dårlig grunnleggende kunnskap. Artsprosjektet skal fylle disse kunnskapshullene slik at vi får en bedre kunnskap om mangfoldet av norske arter. I 2011 meldte Artsprosjektet at arbeidet så langt hadde ført til at forskere hadde funnet 450 nye arter for Norge. Av disse er 100 også nye for vitenskapen. Blant de nye artene er store sjøstjerner, skjell og en rekke insekter.

Noen arter er også gjenfunnet. I 1870 fant Michael Sars, prest og pioner innenfor norsk marinbiologi, en ny art under et tokt i Oslofjorden. En liten marin snegl, unik for Norge, som han ga navnet Colobocephalus costellatus. Siden har ingen sett krabaten i live, før den dukket opp fra Sognefjordens dyp i 2011, etter mer enn 140 år. Det sensasjonelle funnet ble gjort av en gruppe forskere som på oppdrag fra Artsdatabanken jobbet med å kartlegge marine snegler i ordenen Cephalaspidea i norske farvann.

Artsprosjektet: http://www.artsdatabanken.no/artPage.aspx?m=7

fjellrev4

Fjellreven er kritisk truet i Norge i følge rødlista for arter

Rødlista for arter

Arbeidet med å lage rødlister over truede plante- og dyrearter har pågått siden 80-tallet. Da Artsdatabanken ble opprettet i 2005 ble arbeidet med å lage rødlister lagt til Artsdatabanken. Første rødliste Artsdatabanken publiserte var i 2006 og ny versjon etter samme metode kom i 2010.

Artsdatabanken er ikke en del av miljøforvaltningen og er underlagt Kunnskapsdepartementet. De ble opprettet fordi det var et bredt politisk ønske om et sterkere fokus på kunnskapen som skal ligge til grunn for arbeidet med naturmangfold. Artsdatabanken skulle levere nøytral kunnskap som kunne danne utgangspunkt for en mer kunnskapsbasert forvaltning. Rødlistene for arter og naturtyper, og svartelista over fremmede skadelige organismer er bærebjelker i arbeidet for en mer kunnskapsbasert forvaltning.

Rødlista for arter 2010 viste at 2398 arter i Norge er truet av utryddelse. Av disse igjen er 276 av disse er kritisk truet. Dette er arter som vil forsvinne fra Norge om ikke tiltak settes i verk. Blant de truede artene er fjellrev, orkideen rød skogfrue, ulv, hubro og dverggås.

Rødlista for arter skal i likhet med naturindeksen, svartelista over fremmede organismer og rødlista for naturtyper oppdateres jevnlig for å kunne si noe kunnskapsbasert og helhetlig om tilstanden i norsk natur.

Rødlista for arter: http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=273&amid=8288

Lansering av rødlista for arter 2010: http://www.artsdatabanken.no/ArticleList.aspx?m=6&amid=8303

Faktaark om arter på rødlista: http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=275&amid=8278

slåttemark1

Slåttemark er truet i følge rødlista for naturtyper

Rødlista for naturtyper

I 2011lanserte Artsdatabanken den første offisielle rødliste for naturtyper. Det er en vurdering av risikoen for at naturtyper kan forsvinne, og et viktig bidrag til å vurder hvilke naturtyper som skal bli utvalgte etter naturmangfoldloven. Rødlista for naturtyper er en av de første av sitt slag i Europa.

I rødlista for naturtyper har 40 naturtyper fått en kategori som tilsier at de er truet. To av disse er kritisk truet mens 15 er sterkt truet. Hovedårsaken til at naturtypene er truet er reduksjon i tilstand og areal.

Blant naturtypene som befinner seg på rødlisten for naturtyper er

kystgranskog, kystfuruskog, olivinskog, kalksjø, slåttemark og kontinentale bekkekløfter.

Rødlista for naturtyper: http://www.artsdatabanken.no/artArticle.aspx?m=260&amid=7169

Mitt foredrag under lanseringen av rødlisten for naturtyper: http://www.regjeringen.no/pages/16457745/Norsk_rodliste__for_naturtyper_2011_Sorensen_110518.pdf

Svartelista for skadelige fremmede organismer:

I 2007 kom den første rødlista over fremmede skadelige organismer i Norge og i 2011 ble neste versjon laget. Totalt er det i forbindelse med svartelista for arter gjennomført risikovurderinger av 1180 fremmede arter som reproduserer i norske områder, pluss 134 arter som i fremtiden kan spres til Norge ved menneskelig hjelp – såkalte dørstokkarter.

Hele 106 arter ble plassert i kategorien svært høy risiko og 111 arter i kategorien høy risiko. Blant disse er sitkagran, mårhund og iberiasneglen.

Svartelista over fremmede skadelige organismer er et viktig verktøy i arbeidet mot å hindre innførsel og bekjempe eksisterende fremmede skadelig organismer.

Svartelista over skadelige fremmede organismer: http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=303&amid=10843

Snart 10 millioner artsobservasjoner

I mai 2008 lanserte vi sammen med Artsdatabanken et system som gjør at vanlig naturinteresserte folk kan hjelpe til med å skaffe til veie informasjon om norsk natur. Artsobservasjoner er en uavhengig felles tjeneste om rapportering av artsfunn i form av et nettsted. Finner du en art ute i norsk natur kan du rapportere det i artsobservasjoner, og den blir din digitale feltdagbok.

– Jeg håper og tror at dette verktøyet kan skape engasjement hos både amatører og profesjonelle, og at det faktisk kan bidra til ny og viktig kunnskap om mangfoldet av arter i norsk natur, sa daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under lanseringen.

Både vi og Artsdatabanken var spente på hvor mange som ville bruke nettstedet, og hadde satt oss et internt mål om at innen jul 2008 skulle det ligge 500 000 artsobservasjoner på nettstedet. Vi hadde liten grunn til bekymring, allerede etter fire måneders drift var målet nådd, og innen jul lå det 1 million observasjoner hos Artsobservasjoner.

Det mest imponerende er at det ikke stopper. Artsobservasjoner har blitt den største dugnaden for registrering og kartlegging av norsk natur, og uten de gode samarbeidspartnerne i SABIMA hadde det ikke vært mulig. Akkurat nå er det lagt inn 9 364 913 observasjoner av arter i basen. Dette er informasjon av uvurderlig verdi for miljøforvaltning og forskning.

PS! Regner med at det blir stor feiring når observasjon nummer 10 million tikker inn.

Artsobservasjoner: http://www.artsobservasjoner.no

Lanseringen av Artsobservasjoner: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2008/folkelig-deltakelse-skal-bidra-til-a-byg.html?id=510124

Feiring av observasjon nummer 3 million: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2010/imponerende-frivillig-innsats-har-gitt-t.html?id=590160

SANYO DIGITAL CAMERA

Økosystemene produserer tjenester vi mennesker er helt avhengige av. Er det det denne hubroen prøver å fortelle oss?

Økosystemene gir oss økonomiske tjenester gratis

Biene pollinerer plantene våre helt gratis. Den tjenesten er trolig vært milliarder av kroner. Steller vi vel med økosystemene våre vil de fortsette å levere tjenester til oss helt gratis.

Kunnskapen om disse økologiske tjenestene har vært begrenset. Derfor nedsatte regjeringen 28. oktober 2011 et ekspertutvalg for å utrede økosystemtjenester i Norge. 29. august i år la økosystemutvalget sin innstilling. Utvalgets arbeid vil bidra til å gjøre arbeidet med naturmangfoldet enda mer kunnskapsbasert.

Økosystemtjenesteutvalget sin innstilling: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2013/nou-2013-10.html?id=734440

Summen av disse tiltakene er et ekstremt mye bedre kunnskapsgrunnlag for arbeid med natur og miljø. Jeg er svært stolt og glad over at vi har klart å bygge opp av verktøy for en mer kunnskapsbasert forvaltning.

Høyre og Frp mener hensynet til utbyggere skal telle mer enn hensynet til natur, men vil de ta hensyn til kunnskap?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s