Vil du ha 600 millioner kroner?

Hvorfor skal vi betale 600 millioner kroner for ikke å produsere kraft som tilsvarer halvparten av det Altakraftverket klarer i året?

Produksjon av småkraft er i dag meget lønnsomt. I tillegg gjør ordningen med grønne sertifikater småkraftproduksjonen ytterligere lønnsom. Det skulle således være lite behov for ordninger som har til hensikt å gjøre småkraftutbyggingene enda mer lønnsomme.

Fra 2004 har det eksistert et unntak for småkraftverk med en installert kapasitet på under 5 MW som gjør at de slipper å betale grunnrenteskatt. Dette har ført til tilpasninger som gjør at produksjonen av kraft blir lavere enn om småkraftverket var bygd med riktig generatorstørrelse. Finansdepartementet skriver i statsbudsjettet at det årlige tapet som følge av skattemessig motiverte nedjusteringer av ytelsen på svært usikkert grunnlag anslås å være 275 GWh. Sagt enklere så sier de beste tallene Finansdepartementet er i stand til å oppdrive at unntaket gjør at det produseres 275 GWh mindre kraft enn det ville ha blitt gjort om unntaket ikke var der. Resultatet av den indirekte subsidien av småkraftproduksjon er altså på minus 275 GWh produsert kraft.

Det står riktignok skrevet at tallene er usikre, men det går begge veier, det kan hende at tapet er noe større og det kan hende tapet er noe mindre. Er 275 GWh en kraftmengde å bry seg om? Kraftverket som ble bygd etter at Alta – Kautokeinovassdraget ble demt ned produserer årlig mellom 400 og 600 GWh. 275 GWh er litt mer enn halvparten av hva Altakraftverket makter i året. Det er nok til at jeg bryr meg.

Videre skriver Finansdepartementet: «Å oppheve nedre grense uten å gjøre andre endringer i grunnrenteskatten vil fjerne problemene med skattemessige tilpasninger (les: tapet av 275 GWh) til nedre grense siden alle kraftverk med grunnrente da ville blitt grunnrenteskattepliktige. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 600 mill. kroner påløpt for staten.» Unntaket for å betale grunnrenteskatt for småkraft koster altså samfunnet og skattebetalerne 600 millioner kroner i året.

Finansdepartementet anfører ikke hensynet til klimaet eller andre miljøhensyn som forsvar for ordningen. Det gleder meg, for ordningen har åpenbart ingen positiv miljøgevinst, men gjør småkraftutbyggere rikere.

Oppsummert holder Norge seg med en indirekte subsidie av norske småkraftprodusenter som koster 600 mill. kr i året og som gjør at det produseres 275 GWh mindre kraft enn hva det ellers ville ha blitt gjort. Alle partiene på Stortinget har vært for ordningen.

Småkraftutbyggerne er selvsagt for ordningen, men hva forventer du. Hvis staten kommer og spør deg: Vil du ha 600 millioner kroner i året? Så svarer du neppe nei. Og når du har fått pengene i noen år, og staten kommer og spør om det er greit at du ikke lenger får pengene, da svarer du nei! Samtidig blir du ordentlig forbanna og føler deg skikkelig dårlig behandla.

Det er utrolig mye jeg alternativt kunne tenkt meg å bruke 600 millioner kroner til i miljøets tjeneste. Få tilbake villaksen i utbygde vassdrag, redde den lille rare laksen som heter Namsblanken og stanse fosfor og nitrogenavrenning til våre vassdrag er noen gode kandidater.

Vedlegg:

Les om grønne sertifikater her:  https://heidisorensensblogg.wordpress.com/2012/08/22/det-store-bekkeroveriet/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s