Dømmekraft eller autopilot?

Gjør matteundervisningen at flinke elever går i koma, mens svake elever aldri lærer seg gangetabellen?

Helt siden jeg valgte bort naturfaglinja på Levanger videregående skole i forrige århundre har jeg hatt en reservert holdning til mattefaget. Matte skiller klinten fra hveten, og har to streker under svaret. Jeg likte ingen av delene.

I 1987 var verden enkel på videregående skole. Skulle du bli noe måtte du velge naturfaglinja og få gode karakterer, deretter komme inn på NTH (som nå heter NTNU) og bli sivilingeniør. Da kunne du bygge veier, oljeplattformer eller legge vassdrag i rør. Jeg var mot alt dette og valgte samfunnsfaglinja.

Jeg vil at Oda oppdage matematikkens indre hemmeligheter, Pythagoras skjønnhet og kjenne gleden ved å løse en komplisert likning.

Som foreldre flest vil jeg nå at Oda ikke skal gjøre som sin mor. Hun skal oppdage matematikkens indre hemmeligheter, Pythagoras skjønnhet og kjenne gleden ved å løse en komplisert likning.

Matte er et ryddig fag med få og klare spilleregler og med presise kriterier for hva som er riktig. Professor Tom Lindstrøm sier at matte er et presist fag i en omtrentlig kultur. Regning mister sin hensikt hvis du ikke kan stole på svarene. På den måten er matte et ensomt fag. Han forteller om sin egen forvirring over EF-diskusjonene i samfunnsfagtimene, der medstudenter hadde klare overbevisninger om JA og NEI, og om gleden han følte over å komme inn i en ryddig matteverden hvor det fantest en fasit. Det er bra det finnes folk som Lindstrøm, men må matematikkfaget være tapt for oss uten hang til to streker under svaret?

Jeg kan ikke lese matte

Matte har krevende særtrekk. Hvis du ikke har skjønt pluss og minus må gangetabellen bli gresk, og har du ikke skjønt ganging, er du tapt for deling osv. Andre fag er ikke nødvendigvis slik. Det er for eksempel mulig å skjønne relativt mye av 2. verdenskrig, selv om alt som sitter igjen av norsk middelalderhistorie etter 13 år i norsk skole er at da var det mørkt.

Faller du først av matteundervisningen er det vanskelig å hekte seg på igjen, og jo lenger tid det går jo større blir kunnskapshullet. Håvard Tjora er lektor og supermattelærer på TV, og har vist oss at det er mulig å hekte seg på igjen, hvis man får hjelp. Tjora forteller om den avtalen han gjør med sine elever i mattetimene. Avtalen går ut på at det er han som lærer som har ansvar for å forklare elevene stoffet slik at de forstår det. Jeg nikker så jeg får vondt i nakken. Jeg kan nemlig ikke lese matte. Jeg er flink til å lese, men matte kan jeg ikke lese. På skolen var jeg avhengig av å få matematikken forklart, og da gikk det greit. I perioder var jeg redd for tanken på å miste en mattetime, for hvordan skulle jeg da skjønne det som ble forklart i den timen jeg var borte?

Alle møter veggen

Tjora har jobbet med elever som har vært ekstremt svake i matte på videregående. Kunnskapshullene som repareres kan gå så langt tilbake som til 4. – 5. klasse. Disse elevene har gått i fem-seks år og følt seg dumme, mens kunnskapshullet deres bare ble større og større. Noen ganger får disse elevene en ekstratime matte i uka, og mens de krabber seg oppover har resten av klassen kjørt videre fra. Tjora mener at hvis kunnskapshullet er stort er det bedre med 1-2 dagers intensivkurs i matte for å ta igjen. Det beste er å få ekstraundervisning med en gang problemet oppstår.

Alle møter veggen i matte. Den dagen hvor du bare IKKE skjønner et mattestykke kommer. Ikke for noen, men for absolutt alle, og for de fleste av oss skjer det flere ganger. Lindstrøm framholder at det avgjørende er hva som skjer når man møter veggen, om det da står noen parat til å hjelpe deg over eller motivere deg til ekstrainnsats.

Autopilot eller refleksjon?

For at mattekunnskapene skal sitte må de automatiseres. Derfor må elever gjøre mange oppgaver. Flinke elever gjør så mange oppgaver at de faller i koma, og svake elever rekker ikke å gjøre nok oppgaver til at kunnskapen automatiseres.

Men matte er ikke bare repetisjon. Matematikken lærer deg også evnen til å tenke systematisk og det fremmer refleksjon. En undersøkelse av bruk av arbeidsmåter i matte mellom forskjellige europeiske land viser store forskjeller. Når det gjelder arbeidsmåten ”Løse oppgaver som ligner på eksempler i boka” bruker vi i Norge den arbeidsmåten like mye som de fleste andre land. Her er det faren for komaliknende repetisjon intreffer. Ser vi derimot på arbeidsmåten ”Diskutere strategi for problemløsning”, skiller Norge seg kraftig ut ved å bruke arbeidsmåten mye mindre enn gjennomsnittet. Det samme fenomenet gjør seg også gjeldende for arbeidsmåten ”Velge egne framgangsmåter for å løse sammensatte problemer.”

Ingen flinke elever faller i koma av å  diskutere strategier for problemløsning, eller velge framgangsmåter for å løse sammensatte problemer. Undersøkelsen viser at det  diskuteres for lite i norske mattetimer. Gjennom å diskutere strategier for problemløsning i matte utvikles evnen til systematisk tenking. Evnen til systematisk tenking er verdifull for alle, og er tiltrekkende også for samfunnsvitere med lett matteaversjon.

Grunnleggende mattekunnskaper styrker dømmekraften i mange situasjoner. Matte er ikke for nerder only, alle trenger et visst grunnlag.

Oda løser likninger

På Lakkegata skole har elevene kommet til tallet 3 og forståelse av mengden tre. Likevel løser 5-åringen min likninger på fritiden. Hun kan ikke telle lenger enn til 29, men å løse likninger på IPaden min går fint, så lenge spillet heter Dragonbox. Spillet forholder seg til alle matematiske regler som finnes for å løse en likning. Oda kan ingen av dem, men løser likningene som gjør at boksen blir stående alene igjen på sin side av likningen. Selvsagt fordi det er en lek, også får hun tre stjerner og highscore akkurat som i Angry Birds.

Spillet er laget av Jean Baptiste Huynh, lærer og programutvikler ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Spillet er ment å automatisere grunnleggende mattekunnskaper, og kontinuerlig gi barna tilbakemeldinger i mye større grad enn hva en lærer er i stand til å gjøre. Spillet gir barna stjerner og monstrene vokser hvis barna velger enkleste og raskeste vei til løsning av likningen.

Jean Baptiste Huynh mener lærerne ikke blir gode nok til å forklare, presentere og gi tilbakemeldinger til elevene. En lærer som har undervist i 40 år, vil ha undervist samme tema i matte 40 ganger.

–       40 ganger er det mye? spør Huynh, i løpet av 40 år?

–       Tror dere en tennisspiller øver 40 ganger for å kunne slå et serveess? 40 ganger er ingenting, det er amatørskap, sier Huynh.

Jeg er politiker og tenker at mannen har rett. Jeg vet at første gangen jeg holder et foredrag, er det på det beste middeks. Jeg vet at går det et år til jeg holder det neste gang, er det kanskje litt bedre enn middels. Samtidig vet jeg at holder jeg samme foredraget 4 – 6 ganger i løpet av en måned blir det bedre og bedre, særlig hvis jeg har øvd mye.

Dataspillet Oda spiller gjør det lett og morsomt å øve, og tilbakemeldingene er umiddelbare, direkte og mange. For å få highscore krever spillet at Oda velger riktig strategi for å løse likningen. I høstferien spilte hun seg gjennom alle nivåene og fikk beskjed om at hun nå forstår det grunnleggende ved algebra!

Ingen hokus pokus

Norske elever befinner seg midt på treet i Europa i mattekunnskap. Sammenliknet med Danmark og Finland har norske elever fremdeles dårligere tallforståelse. Samtidig har norske elever i løpet av grunnskolen hatt flere mattetimer enn elevene i våre naboland.

Et land som mangler ingeniører trenger folk som liker matte, og ikke bare for å pumpe opp mer olje eller legge flere elver i rør. Skal vi løse miljøutfordringene trenger vi at de beste ingeniørhodene er engasjert på rett side.

Det finnes ingen kvikkfiks for at  våre elever våre skal bli bedre i matte. Forslagene er mange, og de fleste har noe for seg, men også begrensninger. Her er noen av dem:

–       Flere mattetimer gir lærerne bedre tid til å lære elevene krevende stoff, men vi har allerede flest mattetimer i Norden, og ikke best resultat.

–       Vi trenger bedre mattelærere. Selvsagt gjør vi det, men gode mattelærere vokser heller ikke på trær, og det tar tid å utdanne eller etterutdanne.

–       Undervisningen må gjøres mer konkret og relevant. Enig, men våger og klarer lærerne det, og blir eksamensresultatene bedre av det?

–       Lærerne må i større grad tørre å ta i bruk arbeidsmetoder som å diskutere strategi for å løse problemer. Helt enig, men våger lærerne?

–       Vi må heve kravene til de som søker seg til læreryrket, men må du være god i matte for å bli en glitrende norsk- eller engelsklærer?

–       Bruk ekstraressurser med en gang elever faller fra. Enig, og kanskje gjøres dette i for liten grad fordi vi er redd for å stigmatisere?

Sannsynligvis må vi gjøre mye av dette og mer til om mattekunnskapene skal heves.

Mattefaget har evnen til å sende flinke elever i koma, og svake elever i stå, men også til å begeistre, konstruere drømmer og skape framtida. Enn så lenge holder Oda seg til tallet 3 og koser seg med likninger på fritiden.