Det store bekkerøveriet

Får kraftutbyggerne det som de vil kan vi snart seile inn fjordene på Vestlandet uten å se en eneste foss som styrter fritt ut i fjorden.

Dagens vannkraftutbygginger er små og mellomstore, og kjennetegnes ofte ved at de gir lite kraft og relativt store ødeleggelser av naturmangfoldet. Utbyggingene finansieres av forbrukerne gjennom ordningen med grønne sertifikater som innebærer at alle forbrukere betaler noen øre mer for strømmen for å gjøre flere kraftutbygginger lønnsomme. Formålet med utbyggingene er å produsere mer fornybar kraft som i sin tur skal bidra til å få ned utslipp av klimagasser, ved at forurensende kull- og gasskraft erstattes.

Fullt vannslipp i Rjukanfossen er sjeldent syn. Slik så han tilnærmet ut før utbygginga for mer enn hundre år siden.

Norsk vassdragsnatur har ofret nok

I 1923 vant Den Norske Turistforening og Naturvernforbundet landets første vassdragskamp da Vettisfossen ble vernet etter naturvernloven, det skjedde etter at miljøvernerne hadde tapt slaget om utbygging av Tyssedalsfallene og Rjukanfossen. Etter den tid er ca 125 TWh vannkraft bygd ut og 15 av våre 20 høyeste fossefall er lagt i rør. Samtidig er vassdrag tilsvarende ca 44 TWh kraft vernet gjennom verneplanene for vassdrag som omfatter til sammen er 388 vassdragsområder.  Nå står vassdragskampen om det gjenstående potensialet som verken er vernet eller utbygd, og som utgjør ca 40 TWh. Dette er jevnt over relativt små prosjekter, hvor summen av naturinngrepene de representerer gjør stor skade. Mens verneplanene i stor grad har hatt fokus på de store vassdragene, mangler de små vassdragene og bekkene som lager sølvstrenger ut i fjordene våre ofte et vern. Den Norske Turistforening lanserte på sitt landsmøte i år et forslag om en ny verneplan for vassdragslandskapene våre. Det er et forslag vel verdt å lytte til.

Stupbratte fjorder med fossestrenger fra fjell til fjord er et landskap vi har internasjonalt ansvar for å ta vare på. Vannkraftverk i dette landskapet vil typisk bare produsere 5 til 20 GWh. Enhver foss som styrter fritt ut i en fjord er mer verdt enn noen ekstra GWh kraft produsert på vår og sommer når prisene på strøm i det nordiske markedet er som lavest. I søknadsbunken om nye småkraftverk ligger det forslag om å bygge ned fosser som man i de fleste andre land ville ha skiltet som nasjonale turistattraksjoner.

Vassdragene er livsnerven i naturen, som i likhet med blodårene i kroppen til oss mennesker frakter livgivende veske til planter og dyr. Forsvinner vannet endres naturmangfoldet. Fossene lager også sin egen naturtype. Fossesprøyten sørger for konstant vanning i sommerhalvåret og her har fuktavhengige planter funnet sitt hjemsted. Fossesprøytengene er i sterk tilbakegang, i takt med fossene, og bør få status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Alta-Kautokeinovassdraget ble utbygd på 80-tallet etter det største politiske slaget om noe vassdrag. Altakampen lærte oss at rennende vann har verdier som ikke kan måles i kWh. Bildet er tatt nedenfor dammen.

I Trøndelag har utbyggerne kastet blikket sitt på den siste store fossen som renner fritt i Namsen. Trongfossen ligger i den delen av Namsen hvor den bleke laksen holder til, den som ikke svømmer ut i havet, og som bare finnes akkurat her. I tillegg til å være et imponerende syn er også Trongfossen et gammelt hellig sted for sør-samisk kulturutøvelse. Utbygging av Trongfossen vil gi et beskjedent bidrag til kraftbalansen, mens naturen betaler dyrt.

Vassdragene våre er arena for friluftsliv og rekreasjon, naturopplevelse og mestring. Elvepadling og rafting har økende interesse, og hvert år står flere hundre tusen sportsfiskere langs norske vassdrag og drømmer om storlaksen. Bygger vi ned de siste vassdragene taper vi som samfunn større verdier enn vi vinner i form av litt mer strøm. Norsk vassdragsnatur har ofret nok, og de gjenværende vassdragene bør få renne fritt gjennom norsk natur. Nye utbygginger må skje uten skade på natur.

Vannkraft som klimatiltak

Utbygging av vannkraft begrunnes med at kraften skal erstatte forurensende kull- og gasskraft. Slik det nordiske kraftmarkedet fungerer i dag, og med dagens overføringskapasitet til utlandet har vi ingen garanti for at ny kraft erstatter mer forurensende produksjon. Det er ikke engang sannsynlig at en slik erstatning finner sted. Det mest sannsynlige er at ny vannkraft bidrar til å holde norske strømpriser relativt lave, slik at det alminnelige forbruket av strøm kan øke. Økt strømforbruk i alminnelig forsyning har absolutt ingen positiv miljøgevinst, verken for klima eller natur.

Det er den norsk-svenske ordningen med elsertifikater eller såkalte grønne sertifikater som bidrar til å gjøre mange av vannkraftutbyggingene lønnsomme. Elsertifikatene er det politiske hovedvirkemiddelet for å få økt produksjonen av fornybar energi. Ordningen er teknologinøytral og skiller ikke på om prosjektet er lønnsomt før støtte eller ikke. En god del av midlene som genereres av ordningen går til å støtte allerede lønnsomme prosjekter, der elsertifikatene bare bidrar til å gjøre utbyggingene gullkantet for utbygger og grunneiere. I tillegg bidrar ordningen til å gjøre flere vannkraftutbygginger lønnsomme, og legger på den måten et enda større press på vassdragsnaturen. Elsertifikatene kan ses på som en ren subsidie av naturødeleggelse, i strid med prinsippet om at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved ødeleggelser av naturmangfoldet. Ordningen skiller heller ikke på om det er behov for kraften i den aktuelle regionen eller ikke, og utbygginger kan da bidra til å presse fram behov for nye kraftlinjer.

De fleste av de nye vannkraftutbyggingene bygges uten demning. Uten magasinkapasitet må kraften produseres når vannet renner, og det vil si på våren og sommeren. Det norske forbruket av strøm er høyest på vinteren da tilsiget av vann i magasinene er lavest. Det gjør at prisene normalt sett er høyere om vinteren enn om sommeren. Kraften fra småkraftverkene må selges om sommeren, når prisen er lavest, og når kull- og gasskraftverkene i Europa kjøres på et minimum.

For vassdragsnaturen er elsertifikater en ulykke. For klimaet gir vannkraftutbyggingene liten nytte. Faren for at økt tilgang på kraft betyr reduserte priser og økt forbruk er overhengende, og lave priser på CO2-utslipp forsterker dette. Utbyggernes beste klimaargument er at kapasiteten av fornybar energi må økes i framtida. Dessverre er erfaringen også at en økning i det private forbruket av strøm er meget vanskelig å reversere.

Oda kaster ploppesteiner i Skaillbekken på Vulusjøen.

Hvorfor det tilsynelatende er en tverrpolitisk enighet om elsertifikatenes velsignelse er vanskelig å forstå. Etter min mening bidrar de primært til å kaste penger etter eiere av lønnsomme vannkraftprosjekter, samt å gjøre enda flere nedbygginger av norsk vassdragsnatur til god butikk. Av alle vedtak som berører natur som jeg har stemt for, er vedtaket om elsertifikatene det jeg angrer mest på. Jeg er likevel tilhenger av satsing på ny fornybar energi, og jeg mener Norge har muligheter til å bidra til å erstatte mer forurensende energikilder i andre land. Så langt mangler det et system eller en politikk som sikrer at en slik erstatning skjer.

Det mest forunderlige i dagens energidebatt er likevel fraværet av oppmerksomhet på den mest miljøvennlige måten å skaffe til veie mer energi på, nemlig energieffektivisering og energiøkonomisering. ENOVA arbeider systematisk for å redusere energiforbruket i næringsbygg og industri og har gode resultater å vise til. Det paradoksale er at mer ny produksjon av strøm ut i markedet gjør arbeidet for energieffektivisering vanskeligere, fordi lave strømpriser gjør energieffektivisering mindre lønnsomt.

I perioden fram til 2020 hvor produsenter som vil benytte seg av grønne sertifikater fullt ut, må komme i gang med kraftutbyggingen, er det etter mitt syn viktig at energi- og miljømyndighetene er strenge med hvilke prosjekter som får konsesjon. Alle vannkraftutbygginger krever konsesjon, og i Norges Vassdrag- og Energidirektorat vokser søknadsbunkene med nye små og mellomstore utbyggingsprosjekter raskt. Det er fremmet langt flere søknader om bygging av vannkraft og vindkraft enn det som skal til for å oppfylle målsetningene om økt kraftproduksjon i avtalen om elsertifikater. Prosjekter som ødelegger natur må derfor få nei, og det må sikres at bare de prosjekter som er mest skånsomme for naturmangfoldet bygges ut.

Vassdrags- og fosselandskapet langs kysten og i fjordlandskapet er i liten grad omfattet av vern. En stykkevis ødeleggelse av denne naturtypen vil være et svik mot våre etterkommere. Forvaltningsmålene i naturmangfoldloven sier at vi skal ivareta naturtypene i sine naturlige utbredelsesområder, med sitt tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser. Nå er det vassdragene, fossene og bekkene det gjelder. Uten nye grep blir vår generasjon stående igjen som de store bekkerøverne.

Advertisements

11 thoughts on “Det store bekkerøveriet

  1. Grundig og godt innlegg, Heidi! På vegne av «DNT sentralt» deltok jeg i møte som «DNT Vest» nylig hadde med din etterfølger i MD Henriette Westhrin, og tok der opp blant annet behovet for vernetankegang i områdene mellom fjellet og fjorden. Se mitt blogginnlegg etter møtet : http://turl.no/l7o Det ligger også lenke til DNTs landsmøteresolusjon der, som du viser til.
    Det er tankevekkende å gå inn på atlas.nve.no og finne fram kartet over Verneplan for vassdrag og studere hva de lange og gode prosessene førte til: Nemlig en gjennomtenkt og systematisk vurdering av vernebehovet, men praktisk talt bare i fjellområdene. Områdene mellom «fjellet» og «havet/fjorden/dalen» har ikke vært gjenstand for vernetankegang, men det er nettopp her vassdragene nå angripes i stor skala. Her har MD en rolle, det som skjer i NVE er altfor smått og langsomt, og ingen god oppfølging av naturvernlovens krav. Dette haster!

  2. Fint Heidi! Det er mange av oss som i lang tid har argumentert mot/vore skeptiske til el-sertifikatordninga, nettopp av dei grunnar du tar fram her. Det er også bra at du fokuserer på den tragiske og systematiske nedbygginga av vår fosse/stryknatur, som både har viktig biologisk mangfald, stor opplevingsverdi og er viktig for reiselivet.

  3. Flott innlegg,heidi.Vi bruker nok kraft i dette landet.Kravstorheten til ubegrenset bruk av energi må ned.I danmark hos mormor i 1960 årene var det bare lys i det rommet vi var i.Ellers slukket vi.Strøm var dyrt i Danmark.Vi syns synd på danskene.Kommende generasjoner bør få et vakkert og rent land med ren luft og rent vann.Du har barn.De skal ikke puste og bade i dritt.Hvordan skal de kunne vokse og bli sterke.Jeg har hørt deg foredra om naturvern,Heidi.Du er blant de beste i Norge på dine områder.Håper du kanskje vil besøke oss i Skien/Porsgrunn en gang?mhf erik røys,MDG Skien

  4. Klippet er fra 2007 men relevant til denne saken og andre saker som hogst i ulønsomt terreng gjerne i gammel skog. Her har SV sine svin på skogen.

    Aftenposten melder i dag at Finansdepartementet ikke vil frigi informasjon om statlige subsidier med miljøskadelige konsekvenser. – Det er uholdbart at finansminister Kristin Halvorsen (SV) holder informasjon om dette hemmelig, mener Venstres Gunnar Kvassheim.

  5. Bra Heidi at du fortsatt engasjerer deg. Naturinngrepene i forhold til samfunnsnytten blir lite grundig vurdert når det gjelder småkraftutbygging.

  6. Takk for mange gode innlegg her og på min facebookside. Marius på facebook drar meg langt når han sier at jeg skyter ned all satsing på fornybar energi som klimatiltak. Det er ikke riktig, jeg mener fornybar energi har en strategisk plass i klimaarbeidet. Jeg har savnet at vi snakker sant om utfordringene, nemlig at det kun er i den grad fornybar kraft erstatter fossil kraft at det bidrar til å redusere klimautslippene. Slik kraftmarkedet og klimakvotesystemet er skrudd sammen i dag, er dette ikke noen enkel øvelse. Flere skriver at hensyn til natur må veie tungt i konsesjonsprosessen. Det er jeg selvsagt enig i, men vet at det er krevende å følge opp. I tillegg mener jeg den kystnære vassdragsnaturen trenger en nasjonal verneplan. Den er i stor grad utelatt i Verneplanene I-IV. Den Norske Turistforeningen har lansert dette forslaget som etter min mening kunne ha bremset det store bekkerøveriet. Hva Naturvernforbundet, Verdens Naturfond, Norsk Jeger- og Fiskerforbund, Bellona, ZERO og Natur og Ungdom mener om forslaget vet jeg ikke, men det er jeg interessert i å finne ut!

  7. Tilbaketråkk: De katastrofale grønne elsertifkatene « En helt grei blogg

  8. Argumentene du bruker i dette innlegget Heidi, er vel så gyldige når det kommer til vindkraft på land, som små/store vannkraftverk; Vi har ingen garanti for at ny vindkraft i Norge vil erstatte fossil energi direkte. Derfor må jeg nesten spørre deg om du nå er mot hele den grønne sertifikat ordningen, eller om det utelukkende er vannkraften du vil ha ut av sertifikatordningen?

  9. Synd at Ola Ødelegger i departementet får herje fritt, uten at SV i regjering ikke klarer motsvare. SP og SV er like store. Hvordan kan da Borthen Moe få frie tøyler?

  10. Tilbaketråkk: Vil du ha 600 millioner kroner? « Heidisblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s